Strenge rutiner og null-toleranse for feil
Opptellingen i Oslo foregår i flere etapper med mange kontrollposter og kontrollrutiner.
Ingen stemmer blir talt før selve valgdagen. Alle stemmer blir talt minimum to ganger.

Kl. 09.00 på valgdagen starter opptellingen av forhåndsstemmene fra kommunestyrevalget. Disse blir talt to ganger og kontrolleres mot kryss i manntallet.

Kl. 21.00 stenger de 111 valglokalene i Oslo. Samtidig blir resultatet fra forhåndsvalget kunngjort.

Manuell opptelling ved hvert valglokale
På lokalene starter en foreløpig og manuell opptelling i hver krets. Dette tallet, sammen med kryss i manntallet, blir ringt inn og registrert ved tellesentralen i Oslo rådhus.

Kontrollmekanismer
Det foreløpige resultatet er nøkkel til to kontrollmekanismer. Det sikrer at like mange stemmer som forlater valglokalet ankommer Rådhuset. Det foreløpige opptellingsresultatet fungerer også som en kontroll mot den maskinelle tellingen i Rådhuset. Resultatet skal stemme overens med antall kryss i manntallet.

Stemmeurner fraktes under oppsyn
Stemmeurnene fraktes med egne biler fra hvert valglokale. To valgmedarbeidere følger urnen frem til levering i Rådhuset.

Endelig opptelling
Den endelige og maskinelle opptellingen starter så fort stemmene ankommer Rådhuset.
Stemmene telles kretsvis. Så fort en krets er ferdig talt blir resultatet oversendt det
nasjonale valgnattsystemet.

Opptelling av stemmer fra valg til bydelsutvalg i hver av de 15 bydelene starter onsdag 14.
september.

Manuell verifisering
Dersom maskinene som skanner hver enkelt stemmeseddel har problemer med å lese eventuelle rettinger på stemmeseddelen, vil valgmedarbeidere foreta en manuell verifisering.

Om den maskinelle opptellingen
Etter en anbudskonkurranse som også ble kunngjort i hele EØS-området pga. oppdragets størrelse og kontraktens antatte verdi, ble det spanske selskapet Indra valgt som leverandør på opptelling og manntall.

Arbeidet med å forberede valget sammen med Indra startet allerede i februar, og siden mars har det spanske selskapet hatt en egen stab som sammen med valgorganisasjonen i Oslo kontinuerlig har arbeidet med forberedelsene til valget.

Endelig godkjenning av valget
Det endelige resultatet foreligger ikke før valgstyret foretar sin godkjenning. Dette skal valgstyret, etter planen, gjøre fredag 16. september.

Hvorfor tar det så lang tid å telle Oslo-stemmene?
Oslo er aldri først med resultatene, men heller aldri sist. Selve tellingen av stemmene i Oslo tar relativt sett kort tid – noen få timer. Det som imidlertid gjør at det tar tid å telle Oslo-stemmene er først og fremst det høye kravet til nøyaktighet. Sedler skal fraktes, sorteres og klargjøres før og etter tellingen. Det er ingen rom for feil, samtlige stemmer skal telles riktig og resultatet skal være korrekt.

Vi vet at mange borgere er usikre på en del ting som har med valg å gjøre, og det er nettopp disse spørsmålene som blir spurt – og besvart – i kampanjen. Det dreier seg om muligheten til å forhåndsstemme, at det er kommunestyrevalg og valg til bydelsutvalg – samtidig, og at man ikke trenger valgkort, men at det er legitimasjonsplikt.

Studenter som målgruppe
En andel av motivene retter seg særlig mot studenter som er folkeregistrert i andre kommuner, men som bor i Oslo. Disse må stemme i forhåndsvalget, eller dra hjem på selve valgdagen.

«for mer informasjon…»
På samtlige motiver har det også vært viktig å gi kontaktinformasjon der Oslo-borgere kan få mer informasjon om valg, og i tillegg fortelle at valget i år går over to dager.

Kampanjen vil du se i t-banevogner, på t-banestasjoner i sentrum og ellers i bybildet over hele Oslo frem til selve valgdagen.

Kjetil Bjørnsrud informasjonsleder for Valg i Oslo

Tilgjengeligheten for den enkelte borger til å delta i valg er svært god. Oslo jobber likevel for at det skal bli enda bedre.

Til kommunestyrevalg og valg til bydelsutvalg i Oslo nå i høst kan man stemme på 111 lokaler på selve valgdagen 12. september og søndag 11. september.

Fra 10. august er det forhåndsvalg i 23 lokaler over hele byen, inkludert Grønland torg, Østbanehallen og Rådhuset.

Fra 1. juli er det i tillegg en periode frem til 9. august med s.k. tidligstemmegiving. Dette er en særordning for den som ikke har mulighet til å avlegge sin stemme på valgdagene eller til forhåndsvalget i august. Fra departementets side heter det også  at velgeren kan be kommunen om å få avlegge stemme.

I Oslo ønsker vi å legge til rette for at også denne ordningen blir så god som mulig. Det er viktig å presisere at dette er en særordning, men dersom du kommer til Rådhuset i denne perioden skal du få avgi stemmen din med en gang. Du trenger ikke å be om dette på forhånd. Vi understreker likevel at kapasiteten er svært begrenset og at den ikke vil være så god som til forhåndsvalget.

Tilgjengeligheten er stor når Oslos vel 465 000 stemmeberettigede skal stemme. Alle som vil stemme skal få stemme.

For mer informasjon kan du besøke våre nettsider: www.oslo.kommune.no/valg

Du kan besøke vårt Informasjonssenter på Rådhusets sjøside. Her kan du også avgi tidligstemme fra 1. juli. Ring oss gjerne på 23 46 12 12.

Du når oss også på www.facebook.com/valgioslo og www.twitter.com/valgioslo

Mona Solberg leder rekruttering og bemanning

Under forhåndsstemmegivning og valgdagene er det mange oppgaver som skal gjøres på de ulike valglokalene og på Oslo rådhus under tellingen av stemmer. Derfor er det nødvendig med arbeidskraft, mye arbeidskraft. Rundt 2500 arbeidsmaur er satt i sving både før og under valgdagene.

Valgavdelingen i Bystyrets sekretariat er ansvarlig for opplæring av valgmedarbeiderne. Vi har en solid opplærings- og rekrutteringsprosess. For å sikre høy kvalitetssikring i valgarbeidet holdes det gode opplæringskurs. Som første kommune i Norge har Oslo laget et e-læringskurs for valgmedarbeidere hvor de som skal jobbe med valg både lærer om prosesser, rutiner og roller i forbindelse med avvikling av dette – samtidig som de får testet sin kunnskap ved hjelp av praktiske problemstillinger.

Det sørges for at valgarbeidet utføres grundig og nøyaktig. Medarbeiderne skal være ansvarsbevisste og serviceinnstilt. Siden det er svært mange som skal jobbe med valget er det nødvendig med kontrollsjekking gjennom hele valgperioden for å sikre at arbeidet foregår korrekt. Vi i Bystyrets sekretariat har gode rutiner og sikkerhetsmekanismer for dette som gjennomføres gjennom hele valget.

Valgdagene er de to dagene i året hvor svært mange av Oslos borgere møter Oslo kommune «ansikt til ansikt» og det er derfor viktig at våre valgmedarbeidere speiler det grundige og kvalitetssikre valgarbeidet.

Vi i Bystyrets sekretariat er snart er i havn med å rekruttere valgmedarbeidere. Bydelene har selv ansvar for rekruttering til valgarbeid i sine bydeler. Kontakt derfor den bydelen du ønsker å jobbe i dersom du vil være valgmedarbeider.

Se oversikt over alle bydelene.

Gjennom denne bloggen, og med hjelp av de andre kanalene, har vi lyst til å fortelle deg historier om hvordan Norges hovedstad forbereder seg til valg, slik at du som borger kan gå til valgurnene og sørge for at byen får sitt styre for nye fire år.

Men hva har du lyst til å snakke om? Hva synes du, som er den borgeren som kanskje skal gå og stemme, er viktig? Gjør Oslo en god eller dårlig jobb med å legge til rette for at du kan gå og stemme? Er tilgjengeligheten god nok – for alle? Har du nok informasjon og kunnskap om valg og hvordan du kan stemme?

Eller er du kanskje en av de 2 500 valgmedarbeiderne som skal jobbe med valg i Oslo i høst? Hvorfor hadde du lyst til å jobbe med valg? Og hva er viktig for deg?

Fortell oss hva vi skal snakke med deg om.

Asbjørn Ausland er ansvarlig for valg i Oslo

Når det skal holdes valg er det nødvendig at noen leder organiseringen av dette slik at valget gjennomføres på best mulig måte for alle – både for politikere, velgere og valgmedarbeidere. Valgstyret har denne oppgaven.

Alle kommuner i Norge har et valgstyre. Valgstyret i Oslo består av 15 medlemmer. Alle partier i bystyret er representert i valgstyret.

Valgstyret er ansvarlig for gjennomføring av valg – både stortingsvalg, kommunestyrevalg og valg til bydelsutvalg. Dette innebærer blant annet godkjenning av listeforslag, bestemmelser over hvor valglokalene skal være og åpningstidene for disse, føring av manntall, utsendelse av valgkort, organisere forhåndsstemmingen i kommunen, organisere valget på valgdagene og opptelling av stemmene. Det er også valgstyret som bestemmer om en kandidat som ønsker å trekke seg fra et listeforslag skal få fritak eller ikke. Listen med oppgaver er lang. Mye skal ordnes og tilrettelegges for at valget gjennomføres knirkefritt.

Det praktiske arbeidet
Selv om valgstyret har ansvar for valgorganiseringen er det administrasjonen som utfører det praktiske arbeidet. Her i Oslo er det Bystyrets sekretariat, med valgavdelingen i spissen, som tar seg av dette. Valgavdelingen ser til at ingenting blir glemt, at alt gjøres korrekt og til riktig tid.

I disse dager jobbes det blant annet iherdig med listeforslag, fritakssøknader, planlegging av informasjonskampanjer og annet materiell. Her bør det nevnes at valgstyrets, og vår, jobb kun er å informere om det praktiske aspektet ved valget. I valgstyrets enstemmige vedtak 26/04/01, sak 17, står det at «valgstyret verken gjennomfører eller bidrar økonomisk i forbindelse med informasjonskampanjer ovenfor særskilte velgergrupper i den hensikt å stimulere til økt valgdeltagelse […]». Det er politikernes oppgave i valgkampen å mobilisere velgergrupper. Vår oppgave er å informere om hvor man kan stemme, når man kan stemme og at tellingen av stemmene er korrekt. Med andre ord; at valget organiseres og gjennomføres på best mulig måte.

Karina Miller leder valgorganisasjonen i Oslo

Årets kommunestyrevalg har kommet ett skritt videre. Partiene som ønsker å stille til valg ved årets kommunestyrevalg og bydelsutvalg har nå levert såkalte listeforslag, dvs. en liste over kandidater som et parti ønsker å stille til valg med. Kandidatene finner velgerne igjen på stemmeseddelen til høsten.

I Oslo er det Bystyrets sekretariat sin valgavdeling som håndterer listeforslagene til kommunestyrevalget. Hver enkelt bydel håndterer «sine» innkomne listeforslag til hver av Oslos 15 bydelsutvalg. Oppgaven er stor og krever hurtighet og nøyaktighet.
Valgstyret behandler og godkjenner listeforslagene innen 1. juni.

Mot sin vilje…
Også i år oppdaget enkelte at de var satt opp som kandidater uten at de på forhånd var forespurt om dette.

Bystyrets sekretariat, og Oslo kommune, er ikke ansvarlig for hvem som settes på valglister. Det er det partiene selv som gjør. De som ikke selv har uttrykt ønske om å stå som kandidat må likevel søke om fritak til Bystyrets sekretariat, og det er ikke enkelt å bli fritatt. Les mer om reglene for fritak på Lovdatas nettside.

For mange høres dette rart ut. Man kan altså bli valgt inn til kommunestyrer rundt om i landet uten engang å vite om det. Ikke er det enkelt å få fritak heller. Reglene for å få fritak når man først har blitt ført opp som kandidat er formelle og strenge.

Når kravene er strenge, henger nok dette sammen med at det å være folkevalgt er et samfunnskrav og en plikt.

Men tidene forandrer seg. Regjeringen har lagt frem et forslag om en endring av valgloven, som skal gjøre det enklere å be om fritak fra å være folkevalgt. Endringen har ennå ikke trådt i kraft. Les mer lovendringen

Alf Tore Meling er frilans rådgiver, fagblogger og foredragsholder

Lokalvalgkamp i sosiale medier
Uttalelser i sosiale medier har allerede hatt avgjørende betydning for enkelte lokalpolitikere.  Varaordfører i Aure, Rita Ormbustad, er trolig den mest omtalte etter hennes kommentar på Facebook om vinner av Melodi Grand Prix, Stella Mwangi.
Slike uttalelser er i seg selv interessante, ikke minst for velgerne som blir bedre kjent med sin lokalpolitiker. Men. Dette har lite med valgkampen å gjøre utover at det viser slagkraften som ligger i ubevisst og bevisst deltagelse i sosiale medier.

Det er de partiene og politikerne som faktisk forstår sosiale medier som kan vinne fram. Dette handler om å forstå sosiale medier som dialogistiske kommunikasjonsverktøy, om målrettet planlegging og helhetlig koordinering av de individuelle aktivitetene. Det handler om å kunne lytte, dele og delta. Noen vil klare det, men i lokalvalgkampen 2011 snakker vi om fåtallet.

Sosiale medier i mellomvalgperioden
Våre folkevalgte er i prinsipp frivillige dugnadsarbeidere som bruker mye av sin fritid til å lese store mengder saksdokumenter for så å ta de beslutningene de mener er riktige. I mellomvalgsperioden delegeres brorparten av definisjonsmakten til byråkratene og teknokratene.

For at lokaldemokratiet skal fungere er det nødvendig at innbyggerne engasjerer seg
og deltar. Dette forutsetter kjennskap til hvilke saker og prosesser som til enhver tid
behandles og pågår. Det forutsettes også at innbyggerne har en viss kjennskap til
politiske metoder og praksis for å kunne vinne fram med sine synspunkter og argumenter.

Basert på dette kan lokalpolitikerne velge å la kommunen fungere, ikke bare som et styringsorgan, men også som en opplæringsinstitusjon i praktisk demokrati.

Sosiale mediers inntog er etter mitt syn med på å bevege oss fra det representative
konkurransedemokratiet mot deltakerdemokratiet der innbyggerne, i en helt annen grad enn tidligere, kan ansvarliggjøre både folkevalgte og kommunal ledelse i mellomvalgperioden.

Min påstand er at mellomvalgperioden 2011-2015 blir den avgjørende eksamensperioden. Partiene som tar i bruk sosiale medier, og skaper reell nærhet til og dialog med innbyggerne, vil etter min mening belønnes i lokalvalget 2015.

Oslo kommunes satsning
Som fagmann og observatør er det svært hyggelig å følge Oslo kommunes satsning på og i sosiale medier. Da tenker jeg naturligvis på denne valgbloggen kombinert med  facebooksiden og twittersiden. Jeg tenker også på bloggen Oslo Beta 2.0 som kombineres med egen twitterside. Jeg følger med stor interesse satsningen BystyreBeta og ambisjonen “Et åpent bystyre” – som blant annet inkluderer sendinger og arkivopptak fra bystyrets møter. I tillegg til dette venter jeg, og mange med meg, i spenning på etablering av Oslo kommunes offisielle facebookside. Her jobbes det bra!

Lykke til, godt valg og godt mellomvalg!

Les gjerne: >> Slik vinner du valget med sosiale medier

Vennlig hilsen
Alf Tore Meling

Karina Miller leder valgorganisasjonen i Oslo

Oslo skal kjøpe nye valgavlukker og valgurner til kommunens forhåndsvalglokaler. Avgjørelsen er basert på to prinsipielt viktige beslutninger:

Over flere valg har det vært en ambisjon å gi valglokalene i Oslo et løft i forhold til design og kommunikasjon. Dette henger sammen med Oslos fokus på å gi verdige rammer til valghandlingen, og sørge for god kommunikasjon til den enkelte velger.

Det nye utstyret er universelt utformet, slik at alle kan benytte det samme utstyret når de skal stemme. Det er et klart mål for valgorganisasjonen å oppfylle kravene i likestillings- og diskrimineringsloven om universell utforming, gjennom å ta hensyn til dette i anskaffelser av nytt valgmateriale.

Velgerne får tak i stemmesedler enten de står oppreist eller sitter i rullestol. Stemmeseddelkassetter er påført blindeskrift.

Valgmaterialet vil være påført statens designprofil. Profilen ble utvklet med utgangspunkt i Statens Designkonkurranse i 2008, der Norsk Form i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet inviterte til en konkurranse om å utforme valgmateriell. Den statlige designprofilen skal integreres i Oslos eksisterende profil. Grunnfargen i begge design er oransje og grått.

Det er lett å få stemmesedlen inn i urna, enten man står eller sitter. Fargen markerer tydelig åpningen.

Valgurnen vil være påført Riksvåpenet, slik det har vært tradisjon for i Oslo tidligere. Det bærende element i øvrig design vil fremdeles være Oslos byvåpen.

Løsningen kjøpes på en rammeavtale som Kommunal- og regionaldepartementet har forhandlet frem på vegne av kommunene.

Anskaffelsen gjelder i denne omgang kun forhåndsvalglokalene. Utstyr til de 111 lokalene som benyttes på selve valgdagen må byttes ut over en lengre periode og innenfor kommende års budsjettrammer.

• Les om Statens designkonkurranse 2008 (Norsk Form)
• Se detaljer om utstyret (KRD)

Kjetil Bjørnsrud informasjonsleder for Valg i Oslo

Vi vet at de 2 500 valgmedarbeiderne som Oslo vil engasjere i ulike jobber til høstens kommunevalg er morsomme, fargerike, samfunnsengasjerte og spennende mennesker. Og ikke minst, vi vet at de fleste vil være aktive i sosiale medier.

Det at «alle» valgmedarbeidere er aktive i sosiale medier kan mange se på som en trussel. Vi tror derimot at når velgere, politikere og byens befolkning for øvrig ser ansiktene bak fasaden øker også Oslo kommune og valgorganisasjonens omdømme.

… derfor liker vi at våre valgmedarbeidere er aktiv på sosiale medier.

Kommunikasjonsavdelingen jobber nå derfor med et sett av guidelines for valgmedarbeidere. Vi ønsker gjerne innspill på disse.

Under er kommunikasjonsavdelingens foreløpig utkast til guidelines. De er satt sammen med inspirasjon fra kommuner som Bærum, Trondheim, Kongsvinger og vår egen kommunes arbeid med sosiale medier. Vi har også støttet oss til DIFIs arbeid med veileder.

Om valg i Oslo sine kanaler i sosiale medier
Oslo kommune og valgorganisasjonen benytter sosiale medier i sitt kommunikasjonsarbeid. Det er informasjonsenheten i bystyrets sekretariats valgorganisasjon som har hovedansvar for å skape og publisere innhold til samtlige av de sosiale mediene Valg i Oslo er til stede i. Det er også informasjonsenheten som har ansvar for å behandle eventuelle spørsmål eller kommentarer knyttet til dette.

I krisesituasjoner
I krisesituasjoner er det valgets ledelse og informasjonsavdelingen som har ansvar for kommunikasjon og faktaformidling.

Lytt gjerne, og kontakt leder eller informasjonsavdeling om du fanger opp viktig informasjon.

Roller – hvem er du?
Vær bevisst på roller; kommuniserer du som privatperson eller valgmedarbeider i Oslo kommune? Eller kanskje begge?

Husk også at mange ikke vil klare å skille mellom rollen din som privatperson og den du har som valgmedarbeider når de ser hva du skriver eller når de snakker med deg – også gjennom sosiale medier. Prøv å tenke gjennom hvordan politikere og velgere vil oppfatte det du skriver, og at du er med på å skape, vedlikeholde, eller rive ned bildet politikere eller velgere har av Oslo kommune som en profesjonell og nøytral tilrettelegger for valg.

Vær åpen om at du jobber som valgmedarbeider i Oslo kommune, og hva din rolle er.

Du er en ambassadør for Valg i Oslo og Oslo kommune, og vil bli oppfattet som det av mange du snakker med. Gjør oss stolte!

Én-til-(veldig)-mange
Når du er på sosiale medier, vær klar over at du snakker til mange, og at det du skriver eller gjør blir sett av flere. Det du gjør på nett blir lagret for evig og alltid, og andre kan spre det videre.

Dårlig dag?
Er du misfornøyd med noe på jobben vil vi gjerne at du tar det opp med lederen din, slik at du og arbeidsgiver kan forsøke å finne løsninger på det du er misfornøyd med. Ikke la sosiale medier bli første stopp for dine frustrasjoner.

«alt er politikk»
Oslo kommunes hovedoppgave er å legge til rette for at de som ønsker å stemme kan gjøre dette, uten å påvirke valget på noen måte. Husk at hver enkelt borger også har rett til ikke å stemme.

Vi håper at du opptrer like profesjonelt i sosiale medier som på jobb som valgmedarbeider, og forsøker å ikke la det du sier eller gjør være farget av egne politiske oppfatning. Vær bevisst på hva du kommenterer og «liker», hvilke grupper du er med i og hvem du «følger».

Taushetsplikt som valgarbeider– også i sosiale media
Du ikke skal utlevere informasjon, forplikte deg eller delta i aktiviteter på vegne av Oslo kommune og Valg i Oslo, med mindre du er autorisert til å gjøre det. Intern informasjon er intern informasjon.

Taushetsplikten som valgmedarbeider gjelder også når du har gått av vakt.

Hvem lytter?
Vær klar over at du kan tiltrekke medieinteresse til deg som person når du deltar i diskusjoner i det offentlige rom. Hvis du er i tvil, snakk med leder og/eller kommunikasjonsansvarlig.

Vær raus
Når du mottar verdifull kunnskap, informasjon, kompetanse og innsikt; del med andre, vær raus.

Når du bestemmer deg for å delta i debatt og diskusjon:

Fakta først – unngå politiske diskusjoner.
Når du finner faktafeil eller spørsmål i diskusjoner om saker eller tema som berører den praktiske tilretteleggingen av valg i Oslo kan du henvise til kommunens nettsider, eller valgets informasjonstelefon/e-postadresse.

Vi kommenterer ikke spekulasjoner eller rykter.

Oppsummert:

1. Det er informasjonsenheten i bystyrets sekretariats valgorganisasjon som har hovedansvar for å skape og publisere innhold til samtlige av de sosiale mediene Valg i Oslo er til stede i.
2. Vær gjerne aktiv i sosiale medier – men husk hvor du jobber.
3. Vær åpen om at du jobber med valg
4. Tenk igjennom konsekvensene for Oslo kommune og Valg i Oslo før du publiserer noe
5. Det er informasjonsenheten som har ansvar for å behandle eventuelle spørsmål eller kommentarer, også i krisesituasjoner.
6. Dersom datasystemer mv. faller ned, styrer IKT og informasjonsavdeling informasjon til politikere og berørte – du trenger ikke kommunisere dette. I enkelte situasjoner kan du formidle kontakt og henvise.
7. Som valgmedarbeider skal du være, og fremstå som, politisk nøytral, uavhengig og profesjonell.
8. Mange klarer ikke å skille på deg som privatperson og som valgmedarbeider. Som privatperson utenfor arbeidstiden vil du overfor de som kjenner deg i det daglige; politikere, kolleger – fremdeles representere valg i Oslo og Oslo kommune.
9. Vi kommenterer ikke spekulasjoner eller rykter.
10. Husk taushetsplikten som valgmedarbeider
11. Er du i tvil, så kontakt informasjonsenheten